Akutt humbug

Då eg skulle bøya meg etter handkledet etter eg var ferdigdusja i går morges, kjente eg at her er ikkje alt som det skal vera. Kom meg inn på soverommet og sengekanten, men måtte ha hjelp til å få sokkar og bukse på. Ringte legen og fekk diagnose akutt lumbago og to veker sjukemelding over telefon. Og beskjed om at eg ikkje kunne ta anna smertestillande enn Paracet. Dagen gjekk nokonlunde greit med unntak av at alt som datt på golvet måtte forbli der eller vente til Y var i nærleiken. I dag er det betrakteleg betre - dog seier det mest om gårsdagen. Eg ser framleis ut som ei dame på 90 år når eg stavrar meg ut for å gå 50 m og tilbake. Men eg set meir pris på små seierar i kvardagen. Å få på seg sokkane på eigen hand. Å løfte opp toalettlokket- eventuelt at Y gløymer å lukke det, så eg slepp å løfte det. Å komme seg heilt ned til postkassen og opp igjen åleine. I morgon er det ny dag og nye bragder som skal oppnåast.