Husokkupantar

Lille Petter sine feite fetterar finn vegen inn sprekker og krokar i takt med at gradene kryp nedover gradestokken. Dei spinn sine vakre kreasjonar i vinduskarmar og taklister, og skapar uro og tenners gnidsel hos enkelte bebuarar (utan å nevne navn). Eg likar å tru at det er vi som bestem over kven som får bu i huset vårt, men det ser ikkje ut til å bry dei. Vi har vore ganske aktive på dekapitering av dei som prøver seg, men ingen effekt er observert så langt. Ikkje nyttar det å la eit avdødd eksemplar liggja til skrekk og advarsel heller. Eg må vel etterkvart innsjå at det einaste middelet vi har for å betra dette problemet er mental trening for mor i huset.